Vestlig kosthold - en metabolsk katastrofe!
I et normalt, vestlig kosthold går man nesten døgnkontinuerlig med mat i mage og tarm. Dette reduserer insulinsensiviteten og kroppens evne til å utnytte viktige næringsstoffer og er med å sette kroppen i lagringsmodus, noe som innebærer at fettforbrenningen er satt på sparebluss. Kroppen har hormonelle reseptorer som fungerer som en "bryter" (metabolic switch) som bestemmer om kroppen skal lagre eller forbrenne energi. Ved matinntak lagres energi i kroppen, enten som glykogen eller som fett. Ved hyppig matinntak er denne bryteren satt på lagringsmodus store deler av døgnet. Dette innebærer at uansett hvor lite kalorier man inntar, så forbrennes svært lite fett. I tillegg er insulinsensiviteten ofte redusert, noe som også forsterker fettlagring, samtidig som det reduserer kroppens evne til å nyttiggjøre seg av viktige næringsstoffer for restitusjon og muskelbygging.
Prosessert mat med høyt innhold av karbohydrater og fett inneholder lite protein. Forskning viser at den virkelige grunnen til at det er så lett å overspise og bli overvektig av industrielt bearbeidet mat som junkfood, søte bakevarer, potetgull etc., er at kroppen utskiller "sulthormonet" ghrelin helt til kroppens behov for protein er tilfredsstilt. Mat med høyt innhold av både karbohydrater og fett inneholder lite protein, noe som medførerer at man kan spise svært mye før hjernen signaliserer metthetsfølelse gjennom "metthetshormonet" leptin. Resultatet blir at det totale kaloriinntaket overskrider det du normalt er i stand til å forbrenne.
Jo eldre du blir, desto mindre effektiv blir kroppen til å forbrennbrenne de ekstra kaloriene. Den gradvise økende, aldersbetingede insensiviteten for anabolske og metabolske prosesser, i kombinasjon med redusert produksjon av veksthormon og testosteron som er hovedårsaken til at muskelmasse, styrke og bentetthet gradvis blir mindre med alderen.
Den gode nyheten er at dette fysiske forfallet ikke bare kan bremses, men også til en viss grad reverseres! Athletic Biotuning er utviklet spesielt for dette.
Et av de største problemene med å basere ernæringsråd på tradisjonell skolemedisin, som offentlige ernæringsråd tar utgangspunkt i, er at det i skolemedisin stilles svært strenge dokumentasjonskrav. Dette krever svært omfattende og kostbare studier, som gjerne går over flere tiår. Det innebærer at dagens ernæringsråd i stor grad er basert på funn fra flere tiår tilbake.
Som på andre felt, har det skjedd en enorm teknologisk utvikling også innen medisinske analysemuligheter. Dette har gitt muligheter til å avdekke og måle bla. tidligere ukjente mikrobiologiske, metabolske og anabolske prosesser, samt effekter av differensiert timing av inntak av ulike makronæringsstoffer.
Nyere funn snur opp ned på flere etablerte sannheter, som feks. at frokost er det viktigste måltidet, at man skal spise lite og ofte, at det er viktig å få i seg protein og karbohydrater i et såkalt "gyllent metabolsk vindu" innen 30 minutter etter en treningsøkt, etc.
Den etablerte skolemedisinen fokuserer i stor grad på reduksjon av kaloriinntak og mere aktiv livsstil med generell, cardiobasert mosjon som løsningen på det globale, enorme fedmeproblemet. Det alle i dag ser ut til å være enige i, er at overvekt og inaktivitet er hovedårsak til livsstilssykdommer som diabetes 2, kardiovaskulære sykdommer, høyt blodtrykk og utvikling av livsstilsrelatert demens.
Nye spennende funn, som enda ikke tilfredsstiller skolemedisinens krav til dokumentasjon, snur opp ned på flere etablerte "sannheter". Ny forskning avdekker at det er i muskelvev regulering av kroppssammensetningen skjer, gjennom tidligere ukjente endokrine, metabolske prosesser. Ny teknologi har avdekket noe som har vært ukjent helt til nylig, at det i muskelvev produseres endokrine hormoner som har en sterk regulatorisk effekt på kroppssammensetningen. Konklusjonen er at musklene er katalysator for fettforbrenning, og jo større muskelmasse, jo kraftigere blir den hormonelle metabolske effekten og hvileforbrenningen.
Disse nye oppdagelsene indikerer at liten og utrent muskelmasse er den egentlige hovedårsak nr. 1 til overvekt, mens kroppsfett bare et symptom og et resultat av en metabolsk forbrenning som er ute av balanse og ikke fungerer som den skal.
Det som skolemedisinen og offentlige ernæringsmyndigheter i stor grad gjør for å løse det globale fedmeproblemet, er å fokusere på reduksjon av kaloriinntak samt oppfordre til en mere aktiv livsstil med generell, cardiobasert mosjon. Dette blir bare symptombehandling og gir ingen varig løsning på fedmeproblemet. Det kan faktisk forverre det, da muskelmassen bare vil bli ytterligere redusert av slankekurer og cardiotrening vil ha svært liten metabolsk effekt og resulterer i økt sultfølelse, noe som bare gjør det vanskelig å ikke spise mer etter treningsøkten. Dette betyr ikke at man ikke skal drive utholdenhetstrening, som har klare helsefordeler, men at man ikke skal se på det som et virkemiddel for å oppnå eller holde lav fettprosent.