Har du fulgt standardiserte råd for god helse, vektmestring og reversering av fysisk forfall, har du sannsynligvis prøvd:​

#  kalorirestriksjon

# spise ofte og lite

# cardiobasert mosjon

​

Å be folk spise lite og ofte og jogge mer er råd det er veldig lett å se at ikke fungerer særlig bra i praksis for de aller fleste. Hadde metoden fungert bra og vært lett å følge hadde ikke fedme og overvektrelatert sykdom vært det største globale helseproblemet vi står overfor i dag. Rådene kan faktisk bidra til å gjøre det enda vanskeligere å gjenopprette et velfungerende og selvregulerende stoffskifte og en helsefremmende slank kroppssammensetning.

​

Nyere, internasjonalt anerkjent forskning viser at utvikling av usunt forhøyet fettprosent og redusert muskelmasse i de aller fleste tilfeller kun er synlige fysiske symptomer på en skjult underliggende systemisk hormonell ubalanse og resistens som har skapt kronisk forstyrrelse i kroppens naturlige appetittregulering, nedbremser stoffskiftet og hemmer muskelproteinsyntesen.

​

De standardiserte ernæringsrådene er i stor grad basert på befolkningsstudier som er flere tiår gamle og derfor ikke tar høyde for nyere forskningsfunn som kan ha stor betydning for folkehelsen. Innen skolemedisinen stilles det svært strenge dokumentasjonskrav til forskning og studier som danner grunnlaget for råd til befolkningen, noe som krever svært omfattende, langvarige og kostbare studier. Det er lett forståelig og betryggende at helsemyndighetene ønsker å være helt sikre på at metodene de anbefaler er trygge for befolkningen, men denne konservative holdningen innebærer at man ikke får dra nytten av nye forskningsoppdagelser og metoder fordi effekten ikke har blitt dokumentert i studier som tilfredsstiller helsemyndighetenes svært strenge krav.

​

Det alle i dag ser ut til å være enige i, er at overvekt og inaktivitet er hovedårsak til livsstilssykdommer som diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og utvikling av livsstilsrelatert demens.

​

Medisinsk teknologiutvikling har gitt ny kunnskap

Som på andre felt, har det skjedd en enorm teknologisk utvikling også innen medisinske analysemuligheter de siste årene.  Dette har ført til revolusjonerende forskningsfunn som har gitt oss en helt ny biologisk forståelse for hvordan livsstilsrelaterte hormonelle forstyrrelser og ubalanse er den underliggende, egentlige årsaken bak den helsetruende, gradvise økningen i kroppsfettprosent og reduksjon i muskelmasse som over 50% av voksne i den vestlige verden opplever i dag, samt hvorfor kalorirestriksjoner i stedet for å gi varige resultater, ofte forsterker problemet. 

Ny teknologi har også avdekket noe som har vært ukjent helt til nylig; at muskler er endokrine organer med hormonproduserende kjertler som har en sterk regulatorisk innvirkning på stoffskiftet og kroppssammensetningen. Dette viser at musklene i tillegg til å være kroppens største lagringsplass for glykogen, også er hovedkatalysator for fettforbrenning. Dette betyr at jo større muskelmasse, jo kraftigere blir den hormonelle metabolske effekten og hvileforbrenningen. Disse nye oppdagelsene indikerer at liten og utrent muskelmasse er den vanligste hovedårsak til overvekt og dårlig metabolsk helse. Opprettholdelse av muskelmasse er derfor svært viktig for å kunne ivareta livsviktig restitusjonsevne ved alvorlig skade og sykdom med langvarig sengeleie og for å forebygge tap av funksjonsevne og tidlig biologisk aldring.

​

Hos friske normalvektige med et sunt kosthold fungerer appetittregulerende hormonelle prosesser som en selvregulerende termostat som søker mot homeostase. Det vil si at kroppen jobber for å opprettholde det genetisk bestemte settpunktet for kroppssammensetning og vekt. Sultfølelse oppstår når kroppen trenger næring til drift, restitusjon og vedlikehold og metthetsfølelse oppstår når kroppens reelle ernæringsbehov er dekket. Hos over 50% av befolkningen i den vestlige verden, er denne autoregulerende likevektmekanismen satt ut av spill, med helsereduserende overvekt som resultat.  (Ref: Grehlin & Leptin explained)

  

Et moderne vestlig kosthold; en snarvei til tidlig fysisk forfall, fedme og diabetes 2...

Som kroppens øvrige organer, trenger også mage og tarmsystemet tid og ro til restitusjon for å klare å hente seg inn og fungere effektivt. Et moderne vestlig spisemønster med hyppig småspising fra morgen til kveld tar ikke hensyn til kroppens naturlige kronobiologiske* og aktivitetsavhengige svært varierende ernæringsbehov. Dette gir ikke tarmene nok tid og ro til å klare å gjenopprette en balansert bakteriell tarmfloraen eller nok hormonell sensitivitet som er nødvendig for å kunne utnytte næringsstoffene i maten på en effektiv måte. Har du fulgt de standardiserte rådene om å spise lite og ofte over lang tid er sjansen stor for at du har utviklet en grad av resistens overfor hormonene som regulerer appetittfølelse, fettlagring og muskelproteinsyntesen (GLP-1/ghrelin/leptin/inulin). Dette kan føre til kronisk ubalanse og nedbremsing av stoffskiftet og tap av evnen til effektiv metabolsk fleksibilitet, den medfødte og svært viktige homeostatiske selvregulerende evnen til å hyppig svitsje over til å benytte kroppsfett som primær energikilde. Resultatet blir at kroppen venner seg til en avhengighet av hyppig småspising for å ha nok sukker i blodbanen for å holde energinivåene opp for å fungere bra fysisk og mentalt. Enkelt forklart har du gått fra å være en effektiv fettbrenner til å bli en karboavhengig sukkerbrenner. Kroppen forblir i en nærmest konstant energisparende fettlagringsmodus der kroppsvekten sakte men sikkert øker, selv om matinntaket reduseres. 

​

Langvarig stort kaloriunderskudd resulterer ofte i såkalt "starvation mode", noe som innebærer at kroppen kommer i et nødmodus der den brenner stadig færre kalorier jo mindre man spiser og etter hvert begynner å tappe aminosyrer fra musklene. Dette gir negativ innvirkning på fysisk og mental prestasjonsevne, humør og søvn og oppleves ubehagelig for de fleste. Summen av disse faktorene gjør metoden lite effektiv og vanskelig å følge og det er derfor svært få som klarer å opprettholde metoden som en varig livsstil. 

​

Utholdenhetstrening øker sultfølelsen og forbrenner hovedsakelig sukker lett tilgjengelig i blodbanen fra siste måltid i stedet for kroppsfett.

​

Er de nye appetitdempende slankemedisinene løsningen?

Har du vurdert de nye populære slankemedisinene som Ozempic eller Wegovy? De imiterer kroppens egne appetittregulerende hormoner (GLP-1 agonister) og har vist god effekt på vekttap. Problemet er at medisinene ikke kurerer den underliggende hormonelle ubalansen som er den egentlig årsaken bak fedme, noe som innebærer at overvekten kommer raskt tilbake hvis medisineringen stoppes. Siden slankemedisinene reduserer sultfølelsen får mange problemer med å få i seg nok protein, noe som fører til et helsemessig svært uheldig tap av muskelmasse. En rekke ubehagelige, mer eller mindre alvorlige bivirkninger og høye kostnader gjør at de fleste som tar medisinene mot overvekt slutter før det har gått ett år. Mange opplever vektmestring enda vanskeligere og psykisk tungt å håndtere etter å ha sluttet medisineringen, særlig hvis man har blitt medisinert så lenge at muskelmassen er vesentlig redusert. I noen tilfeller er slankemedisinene det som skal til for å bryte en fastlåst hormonell ubalanse, men de bør alltid kombineres med livsstilsendringer med en langsiktig målsetning om å bli uavhengig av medisineringen.

 

Er det mulig å reversere hormonelle ubalanser uten medisiner?

De gode nyhetene er at nyere banebrytende forskning har ledet til utvikling av en alternativ og behagelig medikament-fri metode for bekjempelse av fedme og sviktende metabolsk helse og at det svært sjeldent er for sent å snu utviklingen.  Som andre fysiologiske kapasiteter som oksygenopptak, styrke og koordinasjon, kan også stoffskiftet, kroppens evne til å utnytte mat, trenes opp til å yte bedre. Dette kan gjøres ved å begynne å ernære kroppen slik den evolusjonsmessig er skapt for å bli ernært. 

​

Prisvinnende forskning* og overbevisende klinisk evidens fra internasjonalt ledende medisinske spesialister innen metabolsk helse har ført til utviklingen av Metabolicic Biotuning™ (MBT), en  kronobiologisk* livsstilsmetode som virker på et systemisk hormonelt nivå. Metoden resetter den hormonelle ubalansen som er den underliggende, virkelige årsaken bak gradvis vektøkning og prematurt fysisk forfall. Metoden har vist en signifikant effekt på fettforbrenning, muskelbygging og optimalisering av vitale helsebiomarkører.

​

MBT-metoden gjør det overraskende lett for folk flest å frigjøre ubenyttet genetiske potensiale for utvikling av en sunt slank, atletisk kropp og langsiktig helse, uansett alder og uten behov for å følge et strengt og kalorirestriktivt kosthold, ekstreme treningsopplegg eller medikamentell hormonterapi!