​

Har du fulgt offentlige helsemyndigheters og de fleste fastlegers standardiserte råd for god helse, vektmestring og reversering av fysisk forfall, har du sansynligvis prøvd:​

#  kalorirestriksjon

# spise lite og ofte

# cardiobasert mosjon

​

Å be folk spise lite og ofte og jogge mer er råd det er lett å se ikke fungerer særlig bra i praksis, Hadde metoden fungert bra og vært lett å følge hadde ikke fedme og overvektrelatert sykdom vært det største globale helseproblemet vi står overfor i dag.  Rådene kan faktisk bidra til å gjøre det enda vanskligere å gjennopprette et velfungerende og selvregulerende stoffskifte og en helsefremmende slank kroppsammensetning.

 

Nyere internasjonalt anerkjent, banebrytende forskning viser at livsstilsrelatert fysisk forfall med usunt forhøyet fettprosent og redusert muskelmasse kun er et synlige fysiske symptomer på en skjult underliggende systemisk hormonell forstyrrelse som gir ubalanse i stoffskiftet. Den hormonelle ubalansen er i de aller fleste tilfeller forårsaket av en kombinasjon av et biologisk ugunstig spisemønster der måltidssammensetning og timing ikke tilpassess kroppens skiftende ulike ernæringsbehov og mangel på aktivitet med nødvendig anabol stimulering for å unngå reduksjon av muskelmassen, livets organ!

​

Har du over lengre tid fulgt de standardiserte rådene om å spise lite og ofte har du sansynligvis ikke gitt tarmene nok ro og tid til å restituere seg og rebalansere den svært viktige bakterielle tarmfloraen og gjennopprette hormonell sensitivitet mellom måltidene. Da er sjansen stor for at du har utviklet resistens overfor hormonene som regulerer appetittfølelse og fettlagring (GLP-1/ghrelin/leptin/inulin) og muskelproteinsyntesen. Dette kan føre til forstyrrelse og nedbremsning av stoffskiftet og tap av evnen til metabolsk fleksibilitet, den medfødte og svært viktige homoestatisk selvregulerende evnen til å hyppig svitsje over til å benytte kroppsfett som primær energikilde. Resultatet blir en avhengighet av hyppig småspising for å ha nok sukker i blodbanen for å holde energinivåene opp for å fungere bra fysisk og mentalt. Enkelt forklart har du gått fra å være en effektiv fettbrenner til å bli en karboavhengig sukkerbrenner. Resultatet blir at kroppen forblir i en nærmest konstant energisparende fettlagringsmodus der kroppsvekten sakt men sikkert øker, selv om matinntaket reduseres. Over tid fører dette til en forsterket biologisk aldringsprosess med økt risiko for alvorlig sykdom.

​

De standardiserte ernæringsrådene er i stor grad basert på befolkningsstudier som er flere tiår gamle og derfor ikke tar høyde for nyere revolusjonerende forskningsfunn. Innen skolemedisinen stilles det svært strenge dokumentasjonskrav til forskning og studier som danner grunnlaget for råd til befolkningen. Dette krever meget omfattende, langvarige og kostbare studier. Det er lett forståelig at helsemyndighetene ønsker å være helt sikre på at metodene de anbefaler er trygge for befolkningen, men denne konservative holdningen innebærer at man ikke får dra nytten av nye forskningsoppdagelser og metoder fordi effekten ikke har blitt dokumentert godt nok i studier som er omfattende eller angvarige nok for å bli akseptert av myndighetene.   

​

Det alle i dag ser ut til å være enige i, er at overvekt og inaktivitet er hovedårsak til livsstilssykdommer som diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og utvikling av livsstilsrelatert demens.

​

Medisinsk teknologiutvikling har gitt ny kunnskap

Som på andre felt, har det skjedd en enorm teknologisk utvikling også innen medisinske analysemuligheter de siste årene.  Dette har har ført til revolusjonerende forskningsfunn som har gitt oss en helt ny biologisk forståelse for hva som er den underliggende, egentlige årsaken bak den helsetruende, gradvise økningen i kroppsfettprosent og reduksjon i musklemasse som over 50% av voksne i den vestlige verden opplever i dag og hvorfor kalorirestriksjoner ofte forsterker problemet. 

Ny teknologi har også avdekket noe som har vært ukjent helt til nylig; at muskler er endokrine organer med hormonproduserende kjertler som har en sterk regulatorisk effekt på stoffskiftet og kroppssammensetningen. Konklusjonen er at musklene i tillegg til å være kroppens største lagringsplass for glykogen også er hovedkatalysator for fettforbrenning, og jo større muskelmasse, jo kraftigere blir den hormonelle metabolske effekten og hvileforbrenningen. Disse nye oppdagelsene indikerer at liten og utrent muskelmasse er den vanligste hovedårsak til overvekt og dårlig metabolsk helse. Opprettholdelse av muskelmasse er vitalt for å kunne ivareta livsviktig restitusjonsevne ved alvorlig skade og sykdom med langvarig sengeleie og for å forebygge tap av funksjonsevne og tidlig biologisk aldring.

​

Hos friske normalvektige med et sunt kosthold fungerer appetittregulerende hormonelle prosesser som en selvregulerende termostat som søker mot homoestase. Det vil si at kroppen jobber for å opprettholde det genetisk bestemte settspunktet for kroppssammensetning og vekt. Sultfølelse oppstår når kroppen trenger næring til drift, restitusjon og vedlikehold og metthetsfølelse oppstår når kroppens reelle ernæringsbehov er dekket. Hos over 50% av befolkningen i den vestlige verden, er denne autoregulerende likevektmekanismen satt ut av spill, med helsereduserende overvekt som resultat.  (Ref: Grehlin & Leptin explained)

  

Et moderne vestlig kosthold; en snarvei til fedme og diabetes 2...

Et moderne vestlig spisemønster tar ikke hensyn til kroppens naturlige kronobiologiske* og aktivetsavhengige svært varierende ernæringsbehov. Hypping småspising fra morgen til kveld gir ikke mage og tarm tid og ro til å restituere seg  for å klare å gjennopprette en sunn balansert bakterieflora og sensitivitet overfor insulin og methetssignaliserende hormoner. Dette sløver ned både metabolske og anabole prosesser og fører over tid til tap av metabolsk fleksibilitet, kroppens medfødte evne til å effektivt veksle mellom energikilder og hyppig prioritere lagret kroppsfett som primær energikilde. Dette reduserer også autofagi, cellenes evne til å skifte ut slitte og syke celledeler, noe som øker risikoen for alvorlig sykdom.  

 

Dette gir en betydelig økt risiko for å utvikle redusert sensitivitet overfor hormonene som regulerer appetittfølelse og fettlagring (GLP-1/ghrelin/leptin/inulin) og muskelproteinsyntesen. Dette kan føre til kronisk hormonell resistens og ubalanse med tap av evnen til metabolsk fleksibilitet, den medfødte og svært viktige homoestatisk selvregulerende evnen til å hyppig svitsje over til å benytte kroppsfett som primær energikilde. Resultatet blir en avhengighet av hyppig småspising for å ha nok sukker i blodbanen for å holde energinivåene opp for å fungere bra fysisk og mentalt. Enkelt forklart har du gått fra å være en effektiv fettbrenner til å bli en karboavhengig sukkerbrenner. Resultatet blir at kroppen forblir i en nærmest konstant energisparende fettlagringsmodus der kroppsvekten sakt men sikkert øker, selv om matinntaket reduseres.

Dette gir kroppen en tilnærmet konstant tilgang på lett utnyttbar energi i form av sukker og fett i blodbanen, noe som venner kroppen til en avhengighet av hyppig tilførsel av karbohydratrik mat for å holde energinivået oppe og unngå blodsukkerfall. Denne måten å ernære kroppen sløver ned hormonelle stoffskifteprosesser og gir kronisk generell inflamasjon i tarmveggene, noe som også vesentlig reduserer evnen å vedlikeholde og utvikle muskelmasse .

​

Langvarig stort kaloriunderskudd kan resultere i såkalt "starvation mode", noe som innebærer at kroppen kommer i et nødmodus der den brenner stadig færre kalorier jo mindre man spiser og etterhvert begynner å tappe aminosyrer fra musklene. Dette fører til svært uheldig tap av muskelmasse bremser videre vektreduksjonen, selv om man forsøker å ytteligere begrense matinntaket.

Når stadig større andel av maten går til fettlagring og mindre til restitusjon og gjennoppbygning av muskler, knokler og bindevev, utvikler dette seg til en negativ spiral, der fettprosenten øker og muskelmassen reduseres. Tar man ikke tak i denne utviklingen er man betydelig økt risiko for kronisk fedme, diabetes 2 samt alvorlig hjerte- og karsykdom.

 

Utholdenhetstrening forbrenner hovedsakelig sukker lett tilgjengelig i blodbanen fra siste måltid i stedet for kroppsfett, i tillegg til å øke sultfølelsen. Langvarig stort kaloriunderskudd har også negativ innvirkning på mental ytelse, humør og søvn og oppleves ubehagelig for de fleste. Summen av disse faktorene gjør metoden vanskelig å følge og det er derfor svært få som klarer å opprettholde metoden som en varig livsstil. Dette er hovedårsakene til at suksessraten er så lav som den er.

​

Er de nye appetitdempende slankemedisinene løsningen?

Har du vurdert de nye nye populære slankemedisinene som Ozempic eller Wegovy? De imiterer kroppens egne apettittregulerende hormoner (GLP-1 agonister) og har vist god effekt på vekttap. Problemet er at medisinene ikke kurerer de underliggende hormonelle forstyrrelsene som er den egentlig årsakene bak fedme, noe som innebærer at overvekten kommer raskt tilbake hvis medisineringen stoppes. Siden slankemedisinene reduserer sultfølelsen får mange problemer med å få i seg nok protein, noe som fører til et helsemessig svært uheldig tap av muskelmasse. En rekke ubehagelige, mer eller mindre alvorlige bivirkninger og høye kostnader gjør at de fleste som tar medisinene mot overvekt slutter før det har gått ett år. Mange opplever vektmestring enda vanskeligere og psykisk tungt å håndtere etter å ha sluttet medisineringen, særlig hvis man har blitt medisinert så lenge at muskelmassen er vesentlig redusert.

 

Er det mulig å reversere hormonelle ubalanser uten medisiner?

De gode nyhetene er at nyere banebrytende forskning har ledet til utvikling av en alternativ og behagelig medikament-fri metode for bekjempelse av fedme og sviktende metabolsk helse og at det svært sjeldent er for sent å snu utviklingen.  Som andre fysiologiske kapasiteter som oksygenopptak, styrke og koordinasjon, kan også stoffskiftet, kroppens evne til å utnytte mat, trenes opp til å yte bedre. Dette kan gjøres ved å begynne å ernære kroppen slik den evolusjonsmessig er skapt for å bli ernært. 

​

Prisvinnende forskning* og overbevisende klinisk evidens fra internasjonalt ledende medisinske spesialister innen metabolsk helse har ført til utviklingen av Metabolicic Biotuning™ (MBT), en  kronobiologisk* livsstilsmetode som virker på et systemisk hormonelt nivå. Metoden resetter den hormonelle ubalansen som er den underliggende, virkelige årsaken bak gradvis vektøkning og prematurt fysisk forfall. Metoden har vist en signifikant effekt på fettforbrenning, muskelbygging og optimalisering av vitale helsebiomarkører.

​

MBT-metoden gjør det overraskende lett for folk flest å frigjøre ubenyttet genetiske potensiale for utvikling av en sunt slank, atletisk kropp og langsiktig helse, uansett alder og uten behov for å følge et strengt og kalorirestriktivt kosthold, ekstreme treningsopplegg eller medikamentell hormonterapi!